Det å kunne tilgi er en viktig egenskap. Ikke bare andre sine gjerninger, men sine egne også. Det er faktisk helt essensielt for å komme seg videre i livet etter en tung periode. Helt siden menneskenes dokumenterte opprinnelse, har tilgivelse vært viktig. Tilgivelse er blant annet en meget essensiell del av en av verdensreligionen kristendommen, og det ville ikke forundre meg om den er vesentlig i andre religioner heller.
Uheldigvis, er det enkelte mennesker som ikke kan tilgi. De dveler og klemmer på onde tanker gjennom mange år, kanskje hele livet. De slipper aldri det harde, kaldsvettende taket de har på de negative, og utilgivelige tankene de har. Slike mennesker kan ikke ha det godt, for de spiser seg selv opp innenfra blindtarmen og ut i hjernecellene. Forråtnelsen sprer seg sakte men sikkert. Helt sikkert. Til slutt blir disse menneskene kanskje alene, eller ender opp på en eller annen institusjon. De får det uansett ikke mye godt. Så lær deg å tilgi, deg selv, og andre, for i enden kommer de som ikke tilgir til å bli spist opp, av seg selv. Det er ingen god opplevelse.
Saturday, February 28, 2009
Friday, February 27, 2009
Min Metakontakt
Jeg våknet opp
en tidlig morgen,
og jeg tenkte; --
jeg har min metakontakt!
Ikke i metaforisk betydning,
men helt bokstavelig.
Det er nesten metamorforisk.
Det er nesten utenjordisk.
Det er er skremmende,
men samtidig facinerende.
Det er metakontakt.
en tidlig morgen,
og jeg tenkte; --
jeg har min metakontakt!
Ikke i metaforisk betydning,
men helt bokstavelig.
Det er nesten metamorforisk.
Det er nesten utenjordisk.
Det er er skremmende,
men samtidig facinerende.
Det er metakontakt.
Bostaven B, og Solens Under
Bokstaven «B» er visst dagens bokstav for meg. Det er noe snodig med den, kanskje til og med litt deterministisk, for da jeg skrev huskelista til meg selv nå nettopp, endte jeg opp med å skrive «B-vitamin», «Barbermasking», «Bok» og «Brød». «Wow», tenkte jeg, dette må være noe mer enn tilfeldigheter, eller må det nødvendigvis være det? Det er ihvertfall en god påminnelse om de tingene jeg bør gjøre i løpet av dagen.
Bokstaven «B» ble bra. I dag ble den beste dagen i resten av mitt liv, full av sol, og bra ting som skjedde. Spesielt et for meg, uforventet møte med en meget hyggelig person.
Solen er en underlig og utrolig stjerne, så full av energi at det er helt utenfor fattegrense. Ikke fatter jeg hvordan de gastronomiske mengdene energi kan fortsette i tilsynelatende uendlig lang tid med å fusjonere grunnstoffer og dermed lage energi. Jeg er rett og slett i stor undring over denne fantastiske stjernen. Den bringer liv, gir energi, og vil en gang også ta liv. Mange liv. Men for oss, i dag, er den en av de mest grunnleggende, livsviktige byggesteinene i alle levende vesener sitt livsgrunnlag.
Sola fører i de fleste tilfeller også positivitet med seg. Er det ikke lettere å være positiv når man ser en gnistrende sol på en blå himmel, enn en dag himmelen er full av regntunge gass-substanser som er klare til å øse deres sorgfulle tårer over oss? Det er det for meg, men uansett hvilken sinnstemning naturen befinner seg i, så er det viktig å fokusere på de positive tingene gjennom en dag. Husk på det.
Bokstaven «B» ble bra. I dag ble den beste dagen i resten av mitt liv, full av sol, og bra ting som skjedde. Spesielt et for meg, uforventet møte med en meget hyggelig person.
Solen er en underlig og utrolig stjerne, så full av energi at det er helt utenfor fattegrense. Ikke fatter jeg hvordan de gastronomiske mengdene energi kan fortsette i tilsynelatende uendlig lang tid med å fusjonere grunnstoffer og dermed lage energi. Jeg er rett og slett i stor undring over denne fantastiske stjernen. Den bringer liv, gir energi, og vil en gang også ta liv. Mange liv. Men for oss, i dag, er den en av de mest grunnleggende, livsviktige byggesteinene i alle levende vesener sitt livsgrunnlag.
Sola fører i de fleste tilfeller også positivitet med seg. Er det ikke lettere å være positiv når man ser en gnistrende sol på en blå himmel, enn en dag himmelen er full av regntunge gass-substanser som er klare til å øse deres sorgfulle tårer over oss? Det er det for meg, men uansett hvilken sinnstemning naturen befinner seg i, så er det viktig å fokusere på de positive tingene gjennom en dag. Husk på det.
Postmodernistiske Mennesker og Samfunn (26 Januar)
Rune er et typisk post-modernistisk menneske om man går ut i fra en banan han uttalte seg overfladisk om. Han ville aldri i verden ha spist bananen fordi den var så svart utapå, han klarte det bare ikke. Det overfladiske utsende til bananen fikk ham til å miste all lyst på den søte frukten.
Rune sitt forhold til svarte bananer er alt annet enn søtt, det er heller surt. Slik vil jeg si postmodernismen er, den tiden vi lever i nå. Vi lever i et samfunn hvor mennesker får det stadig mer og mer hektisk. Vi glir fra hverandre, skillsmissestatistikkene eksploderer til himmels, folk er ensomme, og de viktige verdiene i samfunnet som en gang var, blant annet kjernefamilien og religion, blir mindre viktig.
Jeg føler meg fremmedgjort i dette samfunnet hvor nære følelser, tid og omsorg til de man bryr seg om blir mindre viktig. Selv har jeg vokst opp i postmodernismen og lever i den, og det er først nå i det siste jeg har begynt å skjønne at angsten, usikkerheten, og de vonde følelsene jeg har følt, har alle vært et produkt av den kalde tiden vi lever i.
Selv om jeg lever i postmodernismen, har jeg likevel bestemt meg for at for å få det bedre, så må jeg bryte ut av det som er i ferd med å bli vanlig, nesten tradisjonelt i det norske samfunnet. Jeg er nødt til å ta meg tid til meg selv. Ikke fokusere for mye på overfladiske verdier studiepoeng i samfunnet.
Det er synd at samfunnet er slik det er i dag, at man må ha en utdannelse for å ha et yrke, og en jobb, for jeg kunne egentlig tenke meg å jobbe med mange forskjellige yrker uten å ta over ti år eller mer med utdannelse. Men slik har det blitt, og samfunnets regler man bor i må følges. Jeg, og du som leser dette kan likevel være med på å gjøre ditt for at samfunnet ikke skal bli for kjølig og overfladisk. Et hvert menneske kan starte med å bry seg om den neste, og gå i mot strømmen, gå i mot det «Ola» eller «Kari» gjør. Gjør ting som du føler er viktig for dine egne følelser, gi blaffen i å rekke alt mulig. Ta deg rett og slett tid til å slappe av, for kropp og sjel trenger det.
Rune sitt forhold til svarte bananer er alt annet enn søtt, det er heller surt. Slik vil jeg si postmodernismen er, den tiden vi lever i nå. Vi lever i et samfunn hvor mennesker får det stadig mer og mer hektisk. Vi glir fra hverandre, skillsmissestatistikkene eksploderer til himmels, folk er ensomme, og de viktige verdiene i samfunnet som en gang var, blant annet kjernefamilien og religion, blir mindre viktig.
Jeg føler meg fremmedgjort i dette samfunnet hvor nære følelser, tid og omsorg til de man bryr seg om blir mindre viktig. Selv har jeg vokst opp i postmodernismen og lever i den, og det er først nå i det siste jeg har begynt å skjønne at angsten, usikkerheten, og de vonde følelsene jeg har følt, har alle vært et produkt av den kalde tiden vi lever i.
Selv om jeg lever i postmodernismen, har jeg likevel bestemt meg for at for å få det bedre, så må jeg bryte ut av det som er i ferd med å bli vanlig, nesten tradisjonelt i det norske samfunnet. Jeg er nødt til å ta meg tid til meg selv. Ikke fokusere for mye på overfladiske verdier studiepoeng i samfunnet.
Det er synd at samfunnet er slik det er i dag, at man må ha en utdannelse for å ha et yrke, og en jobb, for jeg kunne egentlig tenke meg å jobbe med mange forskjellige yrker uten å ta over ti år eller mer med utdannelse. Men slik har det blitt, og samfunnets regler man bor i må følges. Jeg, og du som leser dette kan likevel være med på å gjøre ditt for at samfunnet ikke skal bli for kjølig og overfladisk. Et hvert menneske kan starte med å bry seg om den neste, og gå i mot strømmen, gå i mot det «Ola» eller «Kari» gjør. Gjør ting som du føler er viktig for dine egne følelser, gi blaffen i å rekke alt mulig. Ta deg rett og slett tid til å slappe av, for kropp og sjel trenger det.
Hvordan Overvinne Negativitet til Positivtet (25 Januar)
I dag er en god dag i mitt liv, en av mange gjenværende gode dager. For det har jeg bestemt. Slik var det i dag, og slik kommer det til å bli fremover. Godhet, nærhet, og positive kommentarer er viktige følelser. Ikke steng følelser inne, de bør man ta vare på og bruke. La de du er glad i høre det, la de forstå du er glad i dem, ved for eksempel si til din far slik som jeg gjorde hvor glad jeg alltid har vært i ham, og at han slettes ikke skuffet meg som far.
Ikke la ondartede, svulstige følelser som angst, bekymring og depresjon ta over. Disse er kun unyttig følelser som skaper kun problemer. Problemer som egentlig ikke er der; for man blir hva man føler, eller skal jeg heller si; «man blir hva man tenker»? Uheldigvis lot jeg meg delvis ta over av en smule angst og bekymring under matteprøva i dag, men det hele gikk mye lettere da jeg klarte å overvinne frykten og stresset. Det var en viktig ting, som jeg må bli enda bedre på å gjøre.
Viktige og positive ting har skjedd i dag; jeg føler jeg har litt mer kontroll over musklene, de er litt mer avslappa, og jeg har endelig gått i mot frykten jeg hadde om å forandre miljø og sted. En frykt som har vært der siden tidlig, sped og usikker barndom. Jeg vil utfordre frykten min og dra utenlands for å studere, et land hvor solenergi kan omformes til positiv, god og øm energi i min kropp. Det føles riktig og godt ut nå.
Ikke la ondartede, svulstige følelser som angst, bekymring og depresjon ta over. Disse er kun unyttig følelser som skaper kun problemer. Problemer som egentlig ikke er der; for man blir hva man føler, eller skal jeg heller si; «man blir hva man tenker»? Uheldigvis lot jeg meg delvis ta over av en smule angst og bekymring under matteprøva i dag, men det hele gikk mye lettere da jeg klarte å overvinne frykten og stresset. Det var en viktig ting, som jeg må bli enda bedre på å gjøre.
Viktige og positive ting har skjedd i dag; jeg føler jeg har litt mer kontroll over musklene, de er litt mer avslappa, og jeg har endelig gått i mot frykten jeg hadde om å forandre miljø og sted. En frykt som har vært der siden tidlig, sped og usikker barndom. Jeg vil utfordre frykten min og dra utenlands for å studere, et land hvor solenergi kan omformes til positiv, god og øm energi i min kropp. Det føles riktig og godt ut nå.
Subscribe to:
Posts (Atom)