Humor, Repekt og Ydmykhet

Respekt, og ydmykhet for andre ting og personer er en av de mest grunnleggende prinsipper som burde følges av alle. Likevel glemmes ofte disse prinsippene av altfor mange, inkludert meg. Derfor vil jeg i dagens tekst ta opp temaet.

Det er veldig enkelt å glemme å være ydmyk om man er litt «kjapp i kjeften», særlig om man ikke kjenner den det gjelder godt. Før man vet ordet av det har man gått over andre sin grense, en grense som vil være vanskelig å forstå om man ikke kjenner den man tuller med.

Missforståelser kan skje i en situasjon hvor man fleiper. Hvorfor enkelte fleiper kan kanskje være fordi man av en eller annen ubrukelig grunn ønsker en reaksjon tilbake? Jeg aner ikke hvorfor det er sånn, men noen ganger er det morsomt å erte folk for ting, og man skjønner ikke helt at det skal føles sårende eller irriterende. Sannheten er likevel at i veldig mange tilfeller, er det nettopp det. Det er et ordtak som heter «le med andre, ikke av andre». Mildt sagt er det mye sant i det. Ved å «tulle»på feil måte, kan man fort oppfattes som en respektløs idiot, og kanskje er man det? De fleste som viser mangelfull respekt ovenfor medmennesker har faktisk ikke respekt for seg selv. Og det er nemlig der man må starte. Seg selv.

Det er også faktisk viktig å være åpen og ydmyk mot seg selv. Er man ikke det, så vil man antakelig ha det ganske så vanskelig for å forandre seg selv i positiv retning. Så konklusjon min er at respekt og ydmykhet er grunnleggende i respekten ovenfor både seg selv, og andre mennesker. Har man ikke det ovenfor seg selv, elsker man seg heller ikke. Elsker et menneske ikke sitt eget jeg så vil det heller ikke bli elsket av så mange, kanskje ingen. Det er også en viss fare for å tiltrekke like mennesker som ikke akkurat vil hjelpe en ut av ens egen situasjon.

Lengsel

Lengsel er en forvirrende følelse som i enkelte ganger kan være vanskelig å sette ord på. Slik føler jeg det i dag, og har vel stort sett følt det nå og da gjennom det siste året. Jeg forsøkte å sette ord på det med et dikt, men det gikk heller dårlig. Kanskje gikk det dårlig fordi jeg egentlig ikke vet helt hva jeg lengter etter. Her er forresten diket:

Lengsel
En stor trengsel
fanget i mitt store fengsel

Lengsel
etter hva?

Lengsel føles ut som en stor trengsel. Det er akkurat som man er fanget i sitt eget fengsel. Ut kommer man ikke ut før man har forstått hvor nøkkelen befinner seg. Hvordan skal man komme ut av sitt selvlagde fengsel? Å forstå sin egen lengsel kan nok føles som umulig. For meg føles det ut som en uforklarlig og tåkete følelse. En følelse jeg absolutt ikke har kontroll på, og kan derfor heller ikke sette gode ord på.

Jeg har rett og slett ingen fasit på hvordan finne ut av sin egen lengsel. Grunnleggende for de fleste mennesker er det dog at en lengsel etter å fylle et tomrom i sitt liv er på ett eller annet tidspunkt der. Å fylle dette tomrommet kan for mange bety å gjøre noe nyttig, og viktig med livet. Hva som er nyttig og viktig, er til opp til den enkelte å finne ut. Selv om man etter hvert finner ut av hva det er som kan gjøre en nyttig, kan det fortsatt være en skrikende lengsel tilstede. Det er da man blir lettere forvirret, og ikke helt skjønner seg selv.

NB! Kom gjerne med synspunkter rundt emnet!

Tanker om Hvordan Overvinne Usikkerhet og Uvisshet

Uvisshet, og usikkerhet, er ofte følelser og sinntilstander som er lenket sammen. Noen ganger er lenken tykk, mens andre ganger er den kun en tynn tråd. Kanskje er tykkelsen på lenken bestemt av hva man føler. Føler man en god, varm trygghet, en trygghet om at man virkelig kommer til å nå sine mål, og at ting vil bli bra, vil lenken bestående av usikkerhet og uvissthet være lik en sytrå. Sytråder er som kjent ikke vanskelige å klippe over. Er ikke tryggheten tilstede, vil lenken føles svært kald og enda tykkere ut i sammensvergelse med bekymring. Bekymring kan i enkelte tilfeller være et så sterkt tilleggslim som kan gjøre at lenken kan føles håpløs ugjennomtrengelig.

Bekymring er helt unødvendig tilleggslim som gjør livet seigere. Det er bare slit. Det er rett og slett kun bortkasting av tid, tanker og krefter. Å bekymre seg vil kun føre til at det tar lenger tid til å nå de mål, eller den tilstand man har satt seg. Det å være bekymret er nemlig slitsomt og stressende.

Skal tauet av uvisshet og usikkerhet være lett å klippe, bør det ikke være for mye seigt lim der. For at limet ikke skal komme til, er det viktig å til en hver tid fokusere på det positive. Selv om det er ofte kan være vanskelig å være positivt innstilt, for det onde kjennes i altfor mange tilfeller sterkt ut.

Selv om det onde er sterkt, er det ikke uovervinnelig og ugjennomtrengelig. Det er det faktisk alltid noe godt som skjer, hvert eneste sekund, hvert minutt, hver time, og hver eneste dag. Det som kanskje ikke alltid føles ut som lett, kan om med nok styrke overvinne til noe godt og positivt. Overvinnelsen an skje ved at man selv velger å utfordre de vonde følelsene. Se på de som konkurenter som skal vinnes over, ikke som dommere som har felt sin dom. Dommen er det nemlig du som feller. Helt selv.

Kommenter gjerne

Morn til dere alle som leser. Dere er alle personer som jeg stoler på, så derfor har jeg invitert dere til denne bloggen. Jeg ønsker å skape debatt med noen av innleggene, og kanskje få noen nyttige og viktige vinklinger fra andre, så ikke nøl med å kommentere skulle dere ha noe på hjertet eller tro dere kan hjelpe meg på noen som helst måte.

Utålmodighet

Å være utålmodig er som regel en dårlig egenskap. Eller jeg kanskje bør jeg si at det alltid en dårlig egenskap? Jeg kan faktisk ikke tenke meg noen tilfeller hvor det kan lønne seg å være utålmodig. Det måtte eventuelt være i en meget merkelig situasjon, kanskje i en situasjon der hvor det å handle raskt er lurt, og at om personen hadde vært tålmodig, hadde gått glipp av noe ved å være utålmodig? Ikke vet jeg.

Tålmodighet er noe enkelte blir født med. De uheldige som ikke blir det, kan og bør også lære det. Lærer man det ikke, kan det i værste fall føre til enkelte tror de er dumme. I enkelte tilfeller trengs det tålmodighet for å finne ut hvordan forskjellige "smådinger" fungerer. Gir man stadig opp for fort under slike situasjoner, er det visse sjanser for at man til slutt tror man er dum, og dermed føler seg dum, og selvsikkerheten stuper. I de aller fleste tilfeller er det ikke snakk om lav IQ, men heller utålmodighet. Hvordan lære tålmodighet har jeg dessverre ikke noen oppskrift på enda, men jeg tror det handler om å fortelle, og overbevise seg om hvor bra ting kan bli om man klarer å være tålmodig.

Noen er tålmodige, andre er motsatt. Det er fakta. Enkelte kan sitte rolig og behersket å vente på at fisken skal bite, mens andre slenger snøret uti en gang, og om det ikke er bitt på første kast, ja så lar man hele bannskapen være og slenger ut et par gloser om hvor dumt og nytteløst fisking er i vår tid. Er man derimot tålmodig, er det gode sjanser for å kunne oppleve en avslappende og fortreffelig stund.

Fisking handler om tålmodighet, og samtidig årvåkenhet; man må være klar når sjansen bryr seg. Samtidig skal man ikke være utålmodig når det først skjer noe. Eier man ikke tålmodighet, er det sjanser for at fangsten kan smette unna, i og med at kroken lettere fester seg om fisken gjør mer enn å dra i agnet, noe den ofte gjør. I veldig få tilfeller vil man treffe på en utålmodig og sulten fisk som biter med en gang, men det hender det og. Uansett så må man også da være tålmodig, for fisken er ikke alltid like enkel å håndtere om kroken sitter langt inne i magen. En utålmodig fisk vil nemlig ha store sjanser for å svelge hele sulamitten, og eier man da ikke tålmodighet for å få kroken ut, vil det hele bli en ubehagelig og stressende prøvelse.

Barndommens Minner og Nostalgia

Jeg har ikke peiling på hvordan man egentlig skriver titler på norsk, er det kun med en stor bokstav først, eller er det slik som det i engelsk? Uansett så gikk jeg for den "engelske måten" nå.
Akkurat nå er jeg full av den gode nostalgiske følelsen som skaper en liten tåre i øyekroken, en smilende tåre. «Ja, hvorfor det», spør vel du? Vel, svaret er enkelt; gamle, følelser som har lagt seg som et lag langt inne, vekkes opp hver gang jeg blir minnet på hva som fikk fram følelsene, og i dag har en slik ting skjedd. Det er utrolig deilig følelser. Jeg føler meg som en liten unge som gleder seg til hver minste ting, og har lyst til å hoppe mange ganger høyt i været, for i dag er den første reklamen til en serie som heter "Dragonball: Kai". Selv om det er "bare" en tegnefilm, har denne serien så uendelig mange gode minner knyttet til seg.

Det hele startet en gang da jeg var et lite barn. Hvor gammel jeg var aner jeg ikke, men morfar i Frankrike passet på meg, og min lille, kjempesnille bror. Han gjorde ting enkelt. Det har han alltid gjort. Derfor, når det var tegnefilmer vist på TV, så satt han oss foran den firkanta boksen. For å få oss til å bli stille kanskje? Ikke vet jeg, men jeg er så utrolig takknemlig for at han gjorde akkurat det den gangen, for ellers hadde jeg ikke hatt de fantastiske følelsene av nostalgia jeg føler nå :)

Jeg tror den største nostalgiaen som allikevel ligger knyttet til denne serien er når vi så den igjen senere. For etter omtrent 5 år, flyttet vår familie fra Frankrike til Norge. Her var det ingenting av denne "Dragonball" serien, så minnene om den ble gravd litt ned baki barken. En gang fikk jeg plutselig tak i et blad med bilder fra serien, og med ettble minner langt baki barken ble vekket opp. Jeg aner ikke hvor bladet kom fra, men er veldig glad for at jeg leste i det.

Bladet, og minnene det gravde frem skulle vise seg å bli det beste for meg hver eneste sommer i mange år fremover. Serien jeg hadde sett som liten nå og da, ble nemlig vist på Fransk TV, 2 episoder hver dag, hver sommerferie. Mamma, lillebroren min og jeg drog nemlig til Frankrike hver sommer, og slik fikk jeg sett serien, og i sin tur skapte det en nostalgisk følelse full av gode følelser knyttet til Dragonball.

Dragonball betydde sommer, ferie, verdens beste besteforeldre, og en fantastisk spennende serie. Det var verdens beste ting for et par unger fulle av beundring og spenning. Serien var, og fortsatt er helt original i forhold til all vestlig animasjon som finnes i dag. Dragonball har i hele mitt liv vært en spesiell opplevelse. Til og med i dag er den en grensesprengende og totalt nostalgisk serie som alltid vil ha en plass i mitt hjerte.