Humor, Repekt og Ydmykhet

Respekt, og ydmykhet for andre ting og personer er en av de mest grunnleggende prinsipper som burde følges av alle. Likevel glemmes ofte disse prinsippene av altfor mange, inkludert meg. Derfor vil jeg i dagens tekst ta opp temaet.

Det er veldig enkelt å glemme å være ydmyk om man er litt «kjapp i kjeften», særlig om man ikke kjenner den det gjelder godt. Før man vet ordet av det har man gått over andre sin grense, en grense som vil være vanskelig å forstå om man ikke kjenner den man tuller med.

Missforståelser kan skje i en situasjon hvor man fleiper. Hvorfor enkelte fleiper kan kanskje være fordi man av en eller annen ubrukelig grunn ønsker en reaksjon tilbake? Jeg aner ikke hvorfor det er sånn, men noen ganger er det morsomt å erte folk for ting, og man skjønner ikke helt at det skal føles sårende eller irriterende. Sannheten er likevel at i veldig mange tilfeller, er det nettopp det. Det er et ordtak som heter «le med andre, ikke av andre». Mildt sagt er det mye sant i det. Ved å «tulle»på feil måte, kan man fort oppfattes som en respektløs idiot, og kanskje er man det? De fleste som viser mangelfull respekt ovenfor medmennesker har faktisk ikke respekt for seg selv. Og det er nemlig der man må starte. Seg selv.

Det er også faktisk viktig å være åpen og ydmyk mot seg selv. Er man ikke det, så vil man antakelig ha det ganske så vanskelig for å forandre seg selv i positiv retning. Så konklusjon min er at respekt og ydmykhet er grunnleggende i respekten ovenfor både seg selv, og andre mennesker. Har man ikke det ovenfor seg selv, elsker man seg heller ikke. Elsker et menneske ikke sitt eget jeg så vil det heller ikke bli elsket av så mange, kanskje ingen. Det er også en viss fare for å tiltrekke like mennesker som ikke akkurat vil hjelpe en ut av ens egen situasjon.