Barndommens Minner og Nostalgia

Jeg har ikke peiling på hvordan man egentlig skriver titler på norsk, er det kun med en stor bokstav først, eller er det slik som det i engelsk? Uansett så gikk jeg for den "engelske måten" nå.
Akkurat nå er jeg full av den gode nostalgiske følelsen som skaper en liten tåre i øyekroken, en smilende tåre. «Ja, hvorfor det», spør vel du? Vel, svaret er enkelt; gamle, følelser som har lagt seg som et lag langt inne, vekkes opp hver gang jeg blir minnet på hva som fikk fram følelsene, og i dag har en slik ting skjedd. Det er utrolig deilig følelser. Jeg føler meg som en liten unge som gleder seg til hver minste ting, og har lyst til å hoppe mange ganger høyt i været, for i dag er den første reklamen til en serie som heter "Dragonball: Kai". Selv om det er "bare" en tegnefilm, har denne serien så uendelig mange gode minner knyttet til seg.

Det hele startet en gang da jeg var et lite barn. Hvor gammel jeg var aner jeg ikke, men morfar i Frankrike passet på meg, og min lille, kjempesnille bror. Han gjorde ting enkelt. Det har han alltid gjort. Derfor, når det var tegnefilmer vist på TV, så satt han oss foran den firkanta boksen. For å få oss til å bli stille kanskje? Ikke vet jeg, men jeg er så utrolig takknemlig for at han gjorde akkurat det den gangen, for ellers hadde jeg ikke hatt de fantastiske følelsene av nostalgia jeg føler nå :)

Jeg tror den største nostalgiaen som allikevel ligger knyttet til denne serien er når vi så den igjen senere. For etter omtrent 5 år, flyttet vår familie fra Frankrike til Norge. Her var det ingenting av denne "Dragonball" serien, så minnene om den ble gravd litt ned baki barken. En gang fikk jeg plutselig tak i et blad med bilder fra serien, og med ettble minner langt baki barken ble vekket opp. Jeg aner ikke hvor bladet kom fra, men er veldig glad for at jeg leste i det.

Bladet, og minnene det gravde frem skulle vise seg å bli det beste for meg hver eneste sommer i mange år fremover. Serien jeg hadde sett som liten nå og da, ble nemlig vist på Fransk TV, 2 episoder hver dag, hver sommerferie. Mamma, lillebroren min og jeg drog nemlig til Frankrike hver sommer, og slik fikk jeg sett serien, og i sin tur skapte det en nostalgisk følelse full av gode følelser knyttet til Dragonball.

Dragonball betydde sommer, ferie, verdens beste besteforeldre, og en fantastisk spennende serie. Det var verdens beste ting for et par unger fulle av beundring og spenning. Serien var, og fortsatt er helt original i forhold til all vestlig animasjon som finnes i dag. Dragonball har i hele mitt liv vært en spesiell opplevelse. Til og med i dag er den en grensesprengende og totalt nostalgisk serie som alltid vil ha en plass i mitt hjerte.