Kan fisk og spinat virkelig værra godt?!

I dag fant jeg ut at jeg hadde lyst på sardiner. Ferske sardiner, vel og merke. Det fant jeg ut etter at Martine sa hun ikke vil ha sardiner på pannekakene, og da huska jeg hvor godt ferske sardiner; grilla, ferske sardiner med persille og hvitløk. Hvitløken og persilla lot jeg ligge i kjøleskapet, for jeg hadde spinat jeg følte jeg måtte bruke.

Spinat er sunt, og det er veldig dumt å kaste mat. Derfor følte jeg at jeg måtte bruke spinaten jeg hadde som allerede var i startfasen av å bli dårlig. Deretter så jeg inn i kjøleskapet og fant ut at et par egg, og en stekt tomat ville bli godt sammen med sardinene og en type fisk jeg ikke veit hva er. Selv om det var en udentifisert fisk smakte den veldig godt. Smaken var ganske mild, og kjøttet fint. God fisk, men sardinene var bedre.

Hvordan forberedte jeg denne maten, er det kanskje noen som lurer på? Det var jo hovedsakelig grunnen til at jeg i det hele tatt starta å skrive denna teksten. Først, siden ris tar mye lenger å koke enn å steike småfisk, egg og spinat, så lot jeg risen putre stille og rolig på flammene. Mens risen kokte skar jeg av hodene på fiskene og reiv ut de små innvollene.

Da innvollene var ute av kjøkkenet, og risen halvkokt, var det fisken sin tur. Den tok ikke lange tida før den var ferdig, kanskje tre minutter tilsammen. For de som ikke veit; fisk er ferdig når den løsner litt fra bein. Etter dette så knakk jeg et par egg, hakke spinaten og blanda i et glass. Spinaten sammen med eggeblandinga var helt perfekt da «omeletten» var akkurat passe nok stekt for meg (jeg liker den litt bløt).

Tilsammen smakte dette meget godt. Fisken var nydelig, spinatblandinga kjempegod, og risen akkurat passe kokt for meg. Sammen med litt salt og pepper over alt detta blei det en sammensatt smakopplevelse som hittil har vært en av de beste opplevelsene mine på Bali så langt når det gjelder følelser smaksløker gir.

Livet er godt for dem som er glad i å... leve!

Det må være dagens enkle (og kanskje sjokkerende?) konklusjon, for etter å ikke ha levd i et par uker kan jeg med hånda på hjertet (ja ja, jeg veit at det er en blærete klisjè) si at livet er herlig når man ikke trenger pugge. Det er faktisk helt fantastisk deilig å leve og kunne gjøre det man føler for; ikke måtte sitte innelåst i et lite område for å lære ting man egentlig ikke har noen som helst interesse av.

Penger er (dessverre) en nødvendighet for å kunne gjøre de fleste ting i denne verdenen. I dag brukte eg til dømes 500 000 rupies for leie av fiskebåt, og sjølv om det ikkje blei noke fisk, var det veldig deilig å vere nære sjøen (Ikkje spør meg om kvifor eg fekk eit anfall av å skifta over til Nynorsk). Det er vanskelig å beskrive hvor deilig og avslappende det er å føle vinden, og føle bølgende som slår i mot skroget på båten

Det er godt at penger ikke er nøkkelen til alt for å kunne leve. Andre mennesker, og levende vesener som man kan ha godt kontakt med og ha interessante samtaler/utveksling av en form for kommunikasjon er gratis. Ofte er det også det beste med livet. Det er hvertfall veldig givende, og fint å ha noen man kan dele tanker, teorier og noen ganger følelser med.

Eksamen over – men ikke “jippi ka e følelse”?

Det er rart. Egentlig ganske snodig. Selv om jeg hadde bestemt meg for at det eneste målet mitt var å få ståkarakter på eksamen, så er jeg ikke fornøyd med et jeg presterte. Utallige timer over mange dager hadde jeg sitti og sliti med forberedelsene til eksamen, for så komme på dagen og ingenting satt spikra, jeg måtte til og med bruke lang tid på å huske fram de enkleste ting, og mange av tingene gjetta jeg bare på.

Jeg har under hele studietiden slitt med å konsentrere meg og få inn store mengder stoff over kort tid. Dette kom spesielt fram i dag. Selv om jeg burde, og trudde jeg kunne øvelsen knebøy på rams for analyse av den hadde jeg gått gjennom ekstra godt; ja, til og med 2 gruppeanalyser i tillegg til å ha lest på notatene ekstra godt i etterkant, men likevel kunne jeg ikke den skikkelig. Uforståelig.

I dag var det i grunn flere ting som var uforståelige, sett i forhold til studier før. Jeg veit ikke hvorfor, men jeg har hatt problemer med å lære stort sett. Det kan være på grunn av at det var så mye på kort tid, men jeg har i grunn vært mye sliten og hatt ugunstige leseforhold her. Kanskje har det noe med det å gjøre? Som sagt er dette uforståelig for meg nå, men jeg vil finne ut av det, for slik vil jeg ikke fortsette.

Jeg har lyst til å kunne lære på en effektiv måte igjen, ellers kommer jeg ikke til å orke så veldig mye mer studier. Undrer forresten på hvorfor en norsklærer jeg hadde ønska virkelig at jeg tok universitetsstudier, for slike studier som anatomien er noe jeg ikke orker.

No news= Good news.

Isn't there this saying that goes something like this; «No news= good news»? I think there is, so since I ain't in a mood for typing a whole lot of text and had an awesome time, I thought this would be a good headline. Therefore, instead of giving you details on how this and that animal looked, and how it was to go to the Hindu temple, I suggest you guys go have a look at the pictures I'm about to upload.

In a few days there probably will be a few more pictures online, because a nice friend I met during this friend (Martine) co-operated along with me for taking pictures, so we're gonna share. Anyways, have fun, and be jealous, nah, I'm kiddin', just think I deserved this trip after hard studying :p

English speakers and readers; sorry.

Alrighty, so there's actually two of my good internet friends that actually care about this little blog of mine, and these people cannot read English. I did say I would write a few posts in English, but unfortunately, it's only been one post so far. So, because these nice people would like to understand what I write, I will try to get my acts together, and use this language, even though it is a bit harder for me to use than my mother tongue.

However, you guys probably won't see many posts from me using English until at least my first major exam is over in aproximately two weeks, because I need to spend most of my focus on studying until then, and using English takes a bit more of my brain than what Norwegian does.

Oh, over to something completely different from English; Indonesian music along with dialgoe I don't understand that's practiced during ceremonies really sucks and is very annoying to have as background noice while trying to study. End of rant, and post.