Det må være dagens enkle (og kanskje sjokkerende?) konklusjon, for etter å ikke ha levd i et par uker kan jeg med hånda på hjertet (ja ja, jeg veit at det er en blærete klisjè) si at livet er herlig når man ikke trenger pugge. Det er faktisk helt fantastisk deilig å leve og kunne gjøre det man føler for; ikke måtte sitte innelåst i et lite område for å lære ting man egentlig ikke har noen som helst interesse av.
Penger er (dessverre) en nødvendighet for å kunne gjøre de fleste ting i denne verdenen. I dag brukte eg til dømes 500 000 rupies for leie av fiskebåt, og sjølv om det ikkje blei noke fisk, var det veldig deilig å vere nære sjøen (Ikkje spør meg om kvifor eg fekk eit anfall av å skifta over til Nynorsk). Det er vanskelig å beskrive hvor deilig og avslappende det er å føle vinden, og føle bølgende som slår i mot skroget på båten
Det er godt at penger ikke er nøkkelen til alt for å kunne leve. Andre mennesker, og levende vesener som man kan ha godt kontakt med og ha interessante samtaler/utveksling av en form for kommunikasjon er gratis. Ofte er det også det beste med livet. Det er hvertfall veldig givende, og fint å ha noen man kan dele tanker, teorier og noen ganger følelser med.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment