Først nektet jeg selvfølgelig tanken. Hvem skulle jeg gjemme meg bort for? Jeg tenkte bare hvem. Hvem da? Nå har jeg innsett at jeg gjemmer meg for meg selv. Jeg er kjemperedd noen av de sidene jeg har opplevd som sårende, problematiske, og ødeleggende før i livet skal ta overhånd for så å såre meg, og andre på nytt.
Kanskje er jeg (hei Ego :) også redd for de forandringene som skjer inni meg, for skal jeg tyde en drøm jeg hadde, så har de første sprekkene i lakken til den harde muren begynt å slå sprekker. Det merker jeg også nå og da, i starten var de gamle sidene ved meg mye sterkere enn de føles nå. Det er nok å bare observere. Det er nok det eneste korrekte å gjøre. Se på det, smil, og le av det :) slik som «min» månestråle hele tiden minner meg på :)
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment