Mitt første møte med sand og vann på Bali.

Om jeg skulle ha beskrevet det med ett ord, ville det blitt «uvirkelig». Men jeg skal bruke noen flere ord på dette tenkte jeg. Blir nok bare ord denne gangen, for jeg gadd ikke ta med kameraet mitt. Det er uansett et minne som har fotografert seg i hjernemargen min. Nydelig.

Det starta med at jeg og en annen fikk utdelt romnøkkel på et hotell hvor vi egentlig ikke skal være, for «Asta Graha» var ikke klar. Greit nok det, for dette er hotellet hvor flesteparten av studentene bor på. Da jeg kom opp på rommet kom drømmen min om å hoppe i det Indiske bad tilbake. Jeg nølte ikke; fram med sandalene, en badeshorts og ei t-skjorte.

Det var igrunn bare badeshortsen jeg fikk bruk for. Lufta var helt perfek for bading (kanskje 28-29, lett vind), og i vannet var det ikke sort kaldere. Nydelig sandbunn. Sterkt indisk saltvann, både i smak og styrke. (Nå må det sies at jeg er vandt til den noe litt mindre saltede Oslofjorden med bølger som ikke slår inn på samme måten.) Mer om opplevelsen var det vel ikke å si enn at jeg følte meg som om jeg var kommet til paradis.